Ett tilbakeblikk på 2018

I år som ifjor- vi tar en oppsummering av året! 
På løpsiden lå vi ikke på latsiden, og teamet fullførte både Troms Quest 170 km og Finnmarksløpet 567 km. 

HD statisikken har i år igjen sett veldig fin ut, men skulle selvfølgelig sett at enda flere HD rønker hundene sine! 

Suna-Sanik's Arctic Storm: HD: A

Suna-Sanik's Arctic Napu: HD: B

På utstillinger har også kennelen gjort det skarpt med 6 nye championater på følgende 4 hunder: 
NUCH NTCH Suna-sanik's Wanted Pocahontas
NUCH NORDV-18 NV-18 Suna-Sanik's Blizzard Itza
NUCH Suna-Sanik's Arctic Storm
C.I.B NO SE FI UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble

Kennelen har også fått sin første gruppeplassering på en internasjonal utstilling!  C.I.B NO SE FI UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble Best In Group #4 ITDS Fauske. 

På Norsk og Nordisk Vinner 2018 gjorde kennel Suna-Sanik rent bord med både Best I Rasen og Best I motsatt kjønn begge dager! 
BIR og NORDISK VINNER 2018: NUCH NORDV-18 Suna-Sanik's Arctic Napu
BIM og NORDISK VINNER 2018: NUCH NORDV-18 NV-18 Suna-Sanik's Blizzard Itza- 

BIR og NORSK VINNER 2018: NUCH NORDV-14 NV-14- 18 Suna-Sanik's X-Tream Pride
BIM og NORSK VINNER 2018: NUCH NORDV-18 NV-18 Suna-Sanik's Blizzard Itza. 

Vår fine og snille grønlandstispe NUCH NORDV-18 NV-18 Suna-Sanik's Blizzard Itza "Myra" smykke seg med Mestvinnende grønlandshund 2018! 
Broren C.I.B NO FI SE UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble kom på en god andreplass, 1 poeng bak og kan smykke seg med Norges 2. mestvinnende Grønlandshund. 

DOGS4ALL 2018!

Photocredit: Marianne Lund

Dogs4all har kommet til en ende, og for noen flotte resultater vi har fått! 
Fredag, Nordisk vinner: 
NUCH Suna-Sanik's Arctic Napu: Exc, CK, 1BHK, Nordisk Cert og Best i Rasen - NORDISK VINNER-
NUCH Suna-Sanik's Blizzard Ice-Queen: Exc, CK, 1BTK, Nordisk Cert og Best i Motsatt kjønn- NORDISK VINNER- 
Beste Oppdretter: Suna-Sanik's Kennel
NUCH Suna-Sanik's Arctic Storm: Exc, CK, 3.BHK
CIB.NO FI SE UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble: Exc, CK, 4 Beste Champion hanne
NUCH NV-14 NORDV-14 Suna-Sanik's X-Tream Pride: Exc, CK, 5 beste Champion hanne
Suna-Sanik's Cool Tequlia: Exc. 

Lørdag, Norsk Vinner: 
NUCH NV-14 NORDV-14 Suna-Sanik's X-Tream Pride: Exc, CK, 1 BHK, CACIB, Best I Rasen- NORSK VINNER- 
NUCH Suna-Sanik's Blizzard Itza: Exc, CK, 1BTK, CACIB, Best I Motsatt kjønn- NORSK VINNER-
Suna-Sanik's Kennel - Beste oppdretter med CK- 
NUCH Suna-Sanik's Arctic Storm: Exc, CK, 2 BHK, RES.CACIB
CIB.NO SE FI UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble: Exc, CK, 3 BHK
Suna-Sanik's Cool Tequlia: VG

Oppdatering

Lenge siden silst jeg har fått tid å skrive, så her kommer en oppdatering. 
Siden sist jeg skrev har valpene blitt snart 8, og 6 uker gamle. Suki sin første valp flytter hjemmefra på mandag. På tirsdag flytter ytterligere 3 valper, og siden går det slag i slag. Det kommer imidlertid til å være èn hannhund igjen her hjemme- Vodka. Kullet til Suki har fått kullnavnet "Electric". De har fått navnene: 
Suna-Sanik's Electric Vodka (Han beholder vi selv)
Suna-Sanik's Electric Electric Bubba (Han flytter til Narvik)
Suna-Sanik's Electric Baldr (Flytter til Värmlands län, Sverige)
Suna-Sanik's Electric Bonnie (Flytter til Åre, Sverige)
Suna-Sanik's Electric Clyde (Flytter til Åre, Sverige sammen med Bonnie)
Suna-Sanik's Electric Iqateq (Flytter til Mosjøen)
Suna-Sanik's Electric Noah (Flytter til Leeds, England) 
Suna-Sanik's Electric Fenris (Flytter til Melhus, Trøndelag)

Fra Pocahontas sitt kull kommer vi til å beholde èn hannhund- Qallik. Disse valpene har også omsider fått bestemt navn og eiere. Vi har kommet til F på alfabetet, og dette kullet har fåt kullnavnet "Freidige". Valpene har fått navnene:
Suna-Sanik's Freidige Qallik (Han beholder vi selv)
Suna-Sanik's Freidige Falk (Han flytter inn med pappaen sin Storm i Lofoten)
Suna-Sanik's Freidige Odin (Flytter til Svalbard) 
Suna-Sanik's Freidige Taurus (Flytter til Skogn i Trøndelag)
Suna-Sanik's Freidige Heilo (Flytter til Hamar)
Suna-Sanik's Freidige Alice (Flytter til Leeds, England sammen med Noah)
Suna-Sanik's Freidige Birka (Flytter til Kil, Sverige)
Suna-Sanik's Freidige Trimma (Flytter til Kil, Sverige sammen med Birka)

BIS 2 Brukshund!

Foto: Norsk Polarhundklubb avd.Midtnorge

Store gratulasjoner sendes til Tine Solbakk og de flotte hundene hennes! 
NO SE FI UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble ble BIR Brukshund og Best In Show 2 Brukshund på polarhundspesialen! 

Suna-Sanik's Arctic Moonlight fikk Excellent og ble andre beste brukshundtispe! 

NY NORSK CHAMPION!

NY CHAMPION!
Suna-Sanik's Wanted Pocahontas fikk idag Excellent, CK, CERT og ble Best I Rasen på Salten brukshundklubb sin utstilling, dermed fikk hun det siste Certet hun trengte og kan nå smykke seg med tittelen norsk utstillingschampion!  
NUCH NTCH Suna-Sanik's Wanted Pocahontas ❤

Ny INTERNASJONAL CHAMPION!

SÅ stolt over Suna-Sanik's Blizzard Trouble "Star" som igjen gjorde det strålende på utstilling, og slo til med Best I Rasen, og dermed Finsk utstillingschampion! I tillegg kan han nå smykke seg med den prestisjetunge tittelen Internasjonal Champion! 
<3 C.I.B FI UCH N UCH S UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble <3 
Store gratulasjoner og klemmer sendes til eier Tine Ingebjårg Solbakk, som gjør en så god jobb med gutten! 
Dette er kennel Suna-Sanik's andre Internasjonale champion!

So proud of Suna-Sanik's Blizzard trouble "Star". He was showed on the Finnish international dogshow and won with Best In Breed, and with that became Finnish Show champion! He also gained his 4.th CA.C.I.B and is now a International champion!
<3 C.I.B FI UCH N UCH S UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble <3 
Big Congratulations and hugs sent to owner tine ingebjårg solbakk, who does such a good job with the boy!
This is Kennel Suna-Sanik's second international champion!

NY SVENSK CHAMPION!

Foto: Tine Solbakk

Forrige helg (14.07.2018) stilte Tine Solbakk ut sin flotte hannhund Suna-Sanik's Blizzard Trouble "Star". Han stilte mot 4 andre grønlandshunder. Star trakk det lengste strået, og ble Best I Rasen og svensk champion. Han kan nå smykke seg med tittelen NO UCH SE UCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble! Vi Gratulerer så mye til Star og sin flinke eier Tine Solbakk!

HD A!

Suna-Sanik's Arctic Storm fikk idag 24.05.2018 svar på HD statusen. Gratulerer til eiere Pål og Tone Krüger med A hofter på den fine gutten! 

Valpekull planlegges sommeren 2018

For mer info ta kontakt på: 
Marit.aanes.ma@gmail.com eller ring meg gjerne på +47 469 54 637

Planned litter summer 2018

For more information contact me on:
Marit.aanes.ma@gmail.com or give me a call on: +47 469 54 637

Finnmarksløpet 2018 i detaljer

Så etter 2 uker så har man vel kommet seg ganske bra etter vinterens store mål. Og etter all støtten, tilbakemeldinger og hilsninger på veien og ikke minst i ettertid som jeg ikke helt har klart å svare på alt, så er det vel mest på sin plass at jeg kommer med en liten oppsummering til alle de som har fulgt med oss på veien. Det har vært overveldende mange, og settes stor pris på.

6.Mars Dro jeg, Marit, pappa Viggo og bror Rune hjemmefra med 8 hunder i hengeren. Daik, Suki, Gentleman, Luna, Nuuk, Poccahontas fra vår egen kennel, Woopi og Myra som vi har lånt fra Ine Marie Pedersen

Pappa hadde slått på stortromma og ordnet bobil for oppholdet.

Jeg var noe usikker på om Poccahontas kunne være med, da hun virket litt plaget med en fot. Slik at jeg hadde ordnet med å få låne en hund hos Michael Hess som skulle kjøre FL1200 med Siberian Huskies. Ved ankomst i Alta fikk vi møte Luna en fantastisk tispe som skulle være med oss istedet for Poccahontas, selv om dyrlegene klarerte henne så var jeg ikke sikker på at hun var 100%. Det viste seg i ettertid at hun hadde en infeksjon i en tå, slik at avgjørelsen var korrekt.

Onsdag, Torsdag og Fredag gikk raskt over med registrering, kjørermøter, bankett, dobbelt og trippelsjekk av utstyr. Fredagen fikk vi med oss starten på FL1200.

Lørdag 10.Mars var endelig der. I ett salig leven kom vi oss til startplassen tidlig og fikk klargjort slede og gjort klar hundene. Jeg hadde fått startnummer 129, så jeg skulle starte som nr 29 i FL500 klassen, starttid 13.47. Klokken gikk relativt raskt nå, og plutselig var man på startstreken med 8 hylende startklare hunder i ett strålende vær. Rutinerte Suki og Daik startet i led. Og når startsignalet gikk tror jeg ikke jeg heller kunne vært mer klar, det meste så strålende ut. Både i starten og langs veien ble jeg møtt av Stein, Marta med Nor og Varg.

Første etappe var 79 km. Noen mil på elva, før en tur over fjellet inn mot Jotka. Såpass tidlig iløpet hadde jeg lite å utsette, noe motvind og fokk over fjellet i bekmørket inn mot Jotka var vel det eneste, mange passeringer som gikk prikkfritt. Hundene så fine ut og vi holdt fin marsfart. Siden det var såpass tidlig i løpet ønsket jeg ikke å la de gå for full maskin, det var fortsatt 488 km igjen. Planen var egentlig å hvile 3-4 timer for så å hvile på nytt i sporet. Så etter ca 3 timer på Jotka syntes jeg hundene var såpass urolige at vi dro ut igjen, jeg ville også ha mest mulig kjøring mens det var som kaldest og alle 8 hundene i spannet var uberørt av første etappe. Neste var på 121 km ned til Kautokeino. Vi startet ut i mørket klokken 00.58 så vi skulle få noen gode timer før det lysnet.

Spannet forsatte å holde fin fart og glade og fornøyde tråkket de videre. Det fristet å kjøre hele veien til Kautokeino uten en lengre pause. Men i bakhodet så klinger det man hele tiden blir påminnet av mer rutinerte kjørere, ikke stress i starten. Så vi stoppet 4 mil før Kautokeino og tok ett par timers stopp. Jeg hadde egentlig tenkt å prøve å sove litt, da det ikke ble noe av det på Jotka, men det ble lite av det her og. Gikk over og masserte hundene og passet på at de fikk sove godt.
Jeg burde nok kanskje ha hvilt enda mer såpass tidlig iløpet, men stresset litt med å ikke havne for langt bak slik at man fikk dårlige spor. Når jeg da var kommet meg igang igjen, jeg hadde flyttet Luna frem sammen med Suki for å gi Dike en pause da løpet er langt og det kan være tungt i hodet på hundene å gå fremme hele tiden, etterhvert så ringte jeg Marit for å fortelle hvor fantastisk hundene så ut, og at jeg håpet alle 8 skulle være med videre til Jergul etter hvile. Men siste biten inn til Kautokeino skulle vise seg å være tung, mye huller i sporet, løs sukkersnø som er en veldig belastning for håndledd og skuldre på hundene. I tillegg var de siste milene ett kjeldelig skue, der vi kjørte i kratt langs høyspenttrassen. Bare ett par km før Kautokeino ser jeg Myra begynner å gå litt rart, så jeg legger henne i sleden, og 500m før vi kommer inn på sjekkpunktet ser jeg og at Luna begynner å plages litt med en fremfot.

Vi kommer inn til Kautokeino kl 15.42 med 6 friske hunder og 2 som de siste km har vært tung for håndleddene. Planen var å ta 6-8 timer hvile her for så å dra videre, men jeg beslutter å gi ett par timer ekstra for å se om Luna og Myra kan bli klare for å fortsette. Jeg får sovet noen timer, men bruker tid på å massere og passe på at hundene får i seg godt med mat. Etter den ekstra hvilen beslutter jeg å sette igjen Myra og Luna (vår Luna). De virket nesten helt fine, men det er langt igjen og jeg ønsket ikke ta de ut på noe de ikke kommer til å klar. Det var kanskje største nedturen på hele løpet at de ikke kunne være med videre. Så fra nå av ble kjøreplan og alt kastet, og de 6 som var igjen skulle få all tid og hvile for at vi skulle komme friske og opplagte i mål.

Etter ca 10 timer hvile dro vi ut igjen. ca kl 01.00, 6 hunder og meg. Vi kom oss ut av krattskogen og skulle kjøre endel på elva. Det var 101 km til Jergul og igjen fikk jeg kjørt på natta, og vi hadde en nydelig kald natt. Vi fikk med oss enda en soloppgang, med blodrød himmel. Men temperaturen steg endel. Så med ene matstoppen, så jeg en liten vanndam ikke så langt fra sporet, og tenkte hundene kunne sikkert tenkt seg litt kaldt vann. Men det viste seg at den lille vanndammen var ett svært sørpehull, så det endte i at jeg ble søkkbløt opp til livet. Det var jo fortsatt mange minus, så jeg måtte bare hive meg rundt å få skiftet før jeg begynte å fryse. Hundene takket meg ved å heller foretrekke snø fremfor det friske vannet.

Vi fortsatte uansett og solen begynte å steke, så jeg besluttet å gi dem en ny pause ute på ett vann slik at de slapp å løpe når solen var på det værste. Gentleman og Nuuk begynte å bli litt småspist i varmen, så vi måtte prøve å få opp appetitten på dem og. Etter 1,5 timer hvile dro vi siste biten inn til Jergul, vi kom inn til sjekkpunkt med 6 friske hunder mottatt av frivillige og veterinærer som syntes spannet så strålende ut. Planen var egentlig å hvile i 8 timer for så å dra ut igjen, men jeg måtte bruke mye tid å få opp appetitten. Samtidig som Woopi ble støl av å ligge iro. Igjen valgte vi derfor å gi dem noen timer ekstra hvile, pluss at jeg brukte mye tid på dem før utkjøringen så dro vi ut av sjekkpunkt først etter nesten 13 timer.

Neste etappe var en ren elvekjøring, 89 km til Valjok langs Karasjohka og Tana. vi var passert halvveis med 301 tilbakelagte km. Den ekstra hvilen gjorde at vi ikke fikk kjørt så mye på natten som jeg hadde håpet på, og temperaturen i Karasjok var bare -1. Men vi fortsatt med godt mot. Jeg syntes Gentleman forsatt ikke spiste nok, så han fikk hvile litt mer på sleden i varmen til appetitten gikk opp igjen. Suki og Dike hadde nå gått i led siden Kautokeino, og når sporene inn mot Valjok begynte å bli helt nedsnødd og igjenfokket ble det tyngre for hundene bak. Dermed valgte jeg å flytte Luna(fra Michael Hess) fram sammen med Suki slik at Dike kunne hjelpe til å dra litt mer i det tyngre sporet.
Tempoet var gått litt ned, men ikke noe mer en kanskje forventet etter snart 400km. I Valjok ble jeg møtt av frivillige fra Finnmarkskollektivet og veterinærer som sto æresvakt i det jeg kom inn på sjekkpunktet. Alle bak meg hadde iløpet av siste innspurten til Valjok brutt, og jeg var offisielt Red Lantern - siste spann.

På Valjok som var villmarks sjekkpunkt var planen å ikke bruke for lang tid, men komme meg raskt til Karasjok hvor det ventet bobil og bedre fasiliteter for hundene. I 4 timer ble jeg vartet opp av Endre Balteskard som sørget for Lapskaus og god selskap før jeg og de 6 heltene satte snutene mot Karasjok og det siste skikkelige sjekkpunktet.

Over fjellet var det fokket igjen endel, og selv om etappen var den korteste på løpet besto den av en lang oppoverbakke. Siden vi var kommet avgårde allerede 19-tiden på kvelden fikk vi nå kjøre hele natten. Selv om det gikk noe saktere i bakkene enn tenkt, sporene var fokket igjen, det blåste endel, så fikk vi en fantastisk fin etappe med ett nydelig nordlys og klar stjernehimmel. Det ble kaldt og godt, men fant ut at å springe seg svett i oppoverbakkene ikke var noe sjakktrekk når man kom opp i vinden når det flatet ut, men siste biten inn til Karasjok gikk smertefritt.

I Karasjok var planen å hvile ca 7 timer, før vi skulle ta fatt på siste 130 km mot mål. Men igjen brukte jeg ekstra tid å få godt med mat i hundene, spesielt Gentleman. Slik at jeg kom meg avgårde først etter ca 8,5 time. Jeg var heller ikke lengre sist, men regnet egentlig med å bli forbikjørt på siste biten inn. Alle hundene så friske og raske ut, men i det vi kom ned på elva så hvor vi hadde vært tidligere, så fikk jeg en antydning til parkering. Og ett par av hundene var nok litt lei av at vi skulle samme vei tilbake, men sakte men sikkert og ca 20 min så var vi igang igjen. Når vi da raskt etterpå tok av elva mot Jotka og nye løyper var humøret på topp igjen. Planen var igjen å hvile litt på sporet. Så når jeg da igjen ble tatt igjen av siste spannet satte vi oss ned i solsteiken og lot hundene hvile, og passet på at de fikk i seg godt med mat. Jeg ble forlatt som siste spann igjen, men med ett mål om at jeg og alle hundene skulle til mål.

Vi fortsatte turen i ett nydelig solskinn og en fatastisk solnedgang over vidda, hvor jeg igjen møtte på han som hadde passert meg tidligere. Hundene var noe umotiverte, men å legge seg til ro oppe på vidda er ikke noe særlig om det blir dårlig vær, så jeg kjørte forbi og han lå etter meg en god periode. Det gikk nok endel tid på dette, men på et tidspunkt hvor tiden min inn ikke var av betydning. Og det var synd om ikke dem og skulle komme til mål med bare ett steinkast igjen til mål. Etterhvert besluttet han å legge seg til hvile, mens jeg fortsatte. Men nå var det blitt mørkt og vi fortsatte i ett nydelig nordlys, men mens jeg holdt på å passere Iesjavri ble en en sånn frostdis at jeg nesten ikke så hundene, og jeg kjente jeg var såpass trøtt at jeg knøt meg til sleden for ikke å falle av. Planen var også å ha en hvil før målgang, så selv om det bare var noen km til Jotka besluttet jeg å ta den midt på vannet. Jeg la meg til å sove ett par timer, men det var såpass kaldt at noe mer behøvde jeg ikke. Vi karret oss opp bakkene til Jotka og dro i full galopp gjennom sjekkpunktet. Men her hvor hundene hadde hvilt tidligere følte de seg nok noe lurt da vi dro forbi, fordi tempoet ble redusert kraftig over vannene og opp bakkene før nedkjøringen mot Alta. Men igjen det betydde ikke så mye lengre, for Genteman og Nuuk som hadde mistet appetitten litt når solen kom opp gjorde det ikke noe at det gikk rolig inn. Når de så begynte å kjenne seg igjen ned mot Alta-elva så virket de uberørt selv om vi hadde tilbakelagt nesten 550km.

Nede på elva ble jeg møtt av Trond Anton Andersen som kunne informere meg om at jeg igjen var siste gjenstående spann, og at det ventet en flott mottagelse. Siste biten inn ble virkelig en sjarmør etappe, selv om det ble varmt kom vi inn mot Alta i knallblå himmel og steikende sol.

Og for en mottagelse jeg fikk da jeg endelig kom inn til mål, jeg kunne høre Conquest of Paradise rulle ned over gatene, det sto folk og heiet hele veien inn, og jeg må si det var med en stor klump i halsen jeg ble møtt av Marit, Viggo og Rune som hadde fulgte meg hele veien. Michael Hess som dessverre var nødt til å bryte FL1200 fikk stå å ta imot sin egen Luna som hadde gjort en fantastisk innsats hele veien både bak i spannet og i led.
Jeg ble møtt med Champagne og fikk steintavlen som bevis på gjennomføringen. I tillegg kom ett hundehus og en førstehjelps-pakke i premie som Red Lantern. Vel gjennomført 567km, noe trøtt, sliten og både jeg og hundene noen kilo lettere.

Det har vært en opplevelse av de sjeldne, og noe som er brent inn i minnet for livet. Jeg tror det blir lenge, om noe som kan overgå dette, all den tid, energi og alt man velger bort for å kunne gjennomføre noe slikt.

Det er vanskelig ikke skal kunne takke alle rundt meg for det her, men noen må jeg vel nevne.
Spesielt takk til Marit som er sammen med meg om alt vi gjør hver eneste dag. Tusen takk til Pappa Viggo som bidrar noe ekstremt og viser interesse for hundene. Takk til Rune som har brukt av ferien sin for å være med. Takk til Mamma Heidi som har bidratt med hundepass og støtte hjemmefra.
Takk til Stephan, Per Harald og Stein som har tatt seg av valper som måtte være hjemme. Takk til kompiser, venner og familie som har måttet blitt avvist og tilsidesatt all den tid man har brukt på trening og stell av hunder.

Sist, men ikke minst takk til de som har sponset oss for å gjøre turen med gjennomførbart. Harstad Elektro, Berggård Amundsen Mosjøen, Teltproffen AS, Purktrøabarnehage, Coop Extra Borkenes, og DogVitality og ikke for å glemme Grovfjord Mek. Verksted

Finnmarksløpet 2018!

Finnmarksløpet 2+18 er herved historie, og Geir-Ivar og grønlandshundspannet gikk inn til en 35.plass og last man standing av 70 startende! På spannet gikk:
NUCH NTCH Suna-Sanik's Wanted Suki
NUCH NTCH Suna-Sanik's Wanted Black Diamond
NUCH NJV-14 NORDJV-14 Gentleman
NUCH Suna-Sanik's Blizzars Ice-Queen (Tatt ut på Kautokeino)
NUCH NJV-13 Tinka's Woopi
Suna-Sanik's Blizzard Itza (Tatt ut på Kautokeino)
Nuuk
Vindsnabbe's Luna

Vi hadde opprinnelig 8 hunder i trening til Finnmarksløpet, noe som er tynt å gå på. Den siste måneden før løpet hente det at Pocahontas ble øm i håndleddet, og småhalt. Vi ble bekymret om hva det kunne være, og fikk tatt en full undersøkelse med røntgen å hele pakken. Vi fikk ikke noe klarere svar, for dyrlgen kunne ikke finne noe galt. Så selv om hun ble friskmeldt hadde vi ikke noe god magefølelse på å sende henne med resten av gjengen på et 567 km langt løp. Vi hadde dermed bare 7 startklare hunder. Redningen var at vi fikk låne fine Vindsnabbe's Luna. En flott siberian veteran! Luna er en stor tispe på åtte år, som har gått som lederhund hele livet. Eieren Michael Hess var i tvil på om hun kom til å klare å henge med på hans spann- han skulle nemlig kjøre 1200 km. 
Luna gjorde en flott innsats i spannet og vi er veldig takknemlige for å fått lov å låne en så flott hund! 
Myra og grønlandshunden Luna ble tatt ut på sjekkpunkt Kautokeino. De var begge ømme i hvert sitt håndledd etter en tøff etappe på 120 km, hvor de siste to milene bestod av dype sukkersnø hull. 
På denne linken kan du se spannet komme over målstreken: 
https://www.facebook.com/finnmarkslopet/videos/10155292678373456/?hc_ref=ARTIZg9pyWaSq1x4_9l6qzCuAz64mxtQFxw4yGeUnhFiI7NXjmfgq-G9Y5rwywUZR_c&pnref=story

Geir-Ivar kommer til å legge ut en nærmere beskrivelse av hvordan løpet var, stay tuned! 

Marit

NUCH Suna-Sanik's Arctic Napu

Idag fikk vi den gode nyheten om at NUCH Suna-Sanik's Arctic Napu har blitt HD rønket, med resultatet B og HD-fri! 
Gratulasjoner sendes til eiere Inger-Johanne og Finn Lundgren🙂

Rørosløpet 2018

Store gratulasjoner sendes til Tine Solbakk og det flotte spannet hennes med 1.plass og godkjent langdistansetest C og Trekkhundtest på  NUCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble, Suna-Sanik's Arctic Moonlight, Zemi Av Wanvare og Toorneq U Av Wanvare!

Et tilbakeblikk på 2017

2017 ble et år fult av suksess. Teamet fullførte 3 langdistanseløp, og hentet inn et ettertraktet VM sølv. Vi fikk 2 fine valpekull, hvor vi beholdte de tre tispevalpene Whisky, Tequila og Tesla. Vi fikk 5 nye utstillingschampions i 2017, 3 vinnertitler, 5 x Best i Motsatt kjønn, og 13 Best i Rasen. Suna-Sanik hunder hentet blant annet inn BIR, BIM, BIS 4, og Best In Show Brukshund på polarhundutstillingen i trøndelag 2017. 
Hundene som har vist seg ekstra godt frem i år med nye titler er: 
 -NUCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble- 
- NUCH Suna-Sanik's Blizzard Ice-Queen- 
- NUCH Suna-Sanik's Twilight Tikk- 
- NUCH Suna-Sanik's Ameq-
- NUCH NJV-17 Suna-Sanik's Arctic Napu-
-NUCH NVV-17 NV-17 Suna-Sanik's Unique Chayenne

Vi har også i år hatt valpekjøpere som har vært flinke til å HD rønke hundene sine, og det er gledelig å meddele at samtlige hunder er HD frie:
HD A: Suna-Sanik's Arctic Moonlight
HD A: NUCH Suna-Sanik's Blizzard Trouble
HD A: Suna-Sanik's Blizzard Itza
HD A: NUCH Suna-Sanik's Blizzard Ice Queen
HD B: Suna-Sanik's Veiviser Tuvaq

Vi har endelig fått hentet det nyeste medlemmet av flokken, Tuwawi Frosty The Snowman "Devlin". Devlin er 13 mnd, og en nydelig og blid gutt. Han blir satt i valpespannet sammen med Tequila, Whisky og Tesla fram til høsten, og skal denne vinteren lære hvor gøy det er å være på tur. 

Til helgen 19.01.2018 er det tid for sesongens første løp. Her kjører undertegnede Troms Quest 170 km med våre 8 voksne Grønlandshunder; Suki, Pocahontas, Myra, Luna, Daik, Gentleman, Naataq og Nuuk. 

- Marit

Napu- Best i Rasen!

Gratulerer så mye til Inger-Johanne og Finn Lundgren med Best I Rasen og Cert til Suna-Sanik's Arctic Napu! Det var hans andre Cert, og han mangler nå kun Kennelcertet for å bli utstillingschampion! 

Congratulations to Inger-Johanne og Finn Lundgren with Best Of Breed and CAC to Suna-Sanik's Arctic Napu! This was Napu's second CAC and he only miss the international CAC to become showchampion! 

Ny hund og slede!

For lite hunder for å kjøre langdistanse har vi jo, og når v så en nydelig flott valp ute til salgs klarte vi ikke la være! Vi er så heldige å får lov å kjøpe fine Tuwawi Frosty The Snowman, også kalt Qilaq. Han skal vi hente til jul. Tusen takk til innehaver av Kennel Tuwawi, Ine Marie, for tilliten! 
Her er litt info om Qilaq, kopiert fra Ine Marie's hjemmeside: 

Navn:  Tuwawi Frosty The Snowman

Kallenavn: Qilaq

Reg.nr:  NO32405/17

Født: 25.12.2016

Kjønn: Hann

Farge: Hvit/gul

Øyne: Brune

Sire: Suna-Sanik's Twilight Tikk

Dam: NUCH NJV-11 Tinka's Woopi

Utstilling: 3x BIR valp og BIG2 valp

Vi har også gått til innkjøp av ny treningsslede, en fin og blå Oinakka sleden, så nå mangler vi bare snøen!

Høsten er her!

Suki og datteren Luna i lead på fjordårets treningssamling i Dividalen.

Høsten er endelig her, med mange flotte høstfarger, sollys og nordlys! Treningen har kommet skikkelig igang og km-telleren er på 🙂

Vi har mange hårete mål for vinteren, vi får nok ikke kjørt så mange vi håper på, men disse har vi sett ekstra godt på:
20.10-2018 Troms Quest 170 km
13.02-2018: Kiruna Open 2x40 km
10.03-2018:Finnmarksløpet 550 Km 
24.03-2018: Tobakko Trail 300 Km.

Geir-Ivar er påmeldt Finnmarksløpet, så Finnmarksløpet blir det uansett dersom all treningen og forberedelsene går som det skal. Vi håper å få trent enda mer i år enn i fjor, men det er helt klart væravhengig. Får vi snø tidligere har vi bedre forutsetninger for å få kjørt langt. 
Legger til noen vakre høstbilder i albumet, sjekk det gjerne ut her:

 http://www.suna-sanik.com/436628128 

Ny Norsk champion!

Suna-Sanik's Blizzard Ice-Queen gikk hele veien til topps og ble Best i Rasen og Champion bare 2 år gammel! Det er den andre hunden i blizzard kullet med tittelen Norsk Utstillingschampion! Nå skal det jaktes på trekkhundcert! :-D

Suna-Sanik's Blizzard Ice-Queen went all the way to the top and became Best Of Breed and Champion today, only 2 years old! She is the second dog in the Blizzard litter with the title Norwegian Show Champion! Now we are ready to hunt down the working CAC's!

BIR til Napu!

Suna-Sanik's Arctic Napu vinner BIS 3 som valp, her med eier og handler Inger-Johanne Lundgren

Gratulerer så mye til eiere Inger-Johanne og Finn Lundgreen med Best i Rasen på Suna-Sanik's Arctic Napu! 

Congratulation to owners  Inger-Johanne og Finn Lundgreen with Best Of Breed on Suna-Sanik's Arctic Napu!

Nye tider

NTCH Suna-Sanik's Sirius Gutz.
Bilde: Tine Scöll Johansen

Hjemmesiden har ligget stille i hele 5 (!) år nå! Vi er like aktive enda, men det har skjedd store endringer siden sist noe ble publisert. 
Undertegnede (Marit) har tatt over Grønlandshundene og kenneldriften. Jeg har flyttet til Harstad hvor jeg studerer Vernepleien. Med meg har jeg nå 10 hunder. Jeg hadde to kull i vår, på begge ledertispene mine Suki og Pocahontas. Jeg beholdte en tispevalp fra hvert kull; Tesla og Tequila, mens samboeren Geir-Ivar beholdte tispevalpen Whisky etter Suki. 

Mette kjører enda hund, men har gått over til Alaska Husky. Hun har 8 Alaska Huskyer på kennelen hjemme i Mosjøen. 


Jeg kommer til å oppdatere alle fanene på hjemmesiden etterhvert